Tvang i psykisk helsevern
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Tvangsmidler i psykisk helsevern er en mulighet for den eller de behandlingsansvarlige for en pasient innlagt i psykisk helsevern til å iverksette tiltak for å enten 1) hindre uønsket atferd som kan være til fare for pasienten selv eller andre, eller som 2) kan skape forverring av pasientens tilstand, eller som 3) kan sørge for å sikre bedring av tilstand eller som endelig 4) kan sikre helbredelse fra sykdomstilstand.
Imidlertid kan bare tvangsmidler benyttes når andre tiltak ikke har vært tilstrekkelige til å ivareta ovenfor nevnte hensyn. Tvangsmidlene som det er mulig for behandlingsansvarlige i psykisk helsevern å benytte seg av er i Norge regulert av psykisk helsevernloven [1] og tvangsmiddelforskriften.[2] Som tvangsmiddel menes mekaniske tvangsmidler, isolering, medisinering og fastholding [3]. Visse tiltak i psykisk helsevernloven kapittel 4 defineres ikke som tvangsmiddel, men har elementer av tvang i seg. Disse er: Skjerming [4], tvangsbehandling [5], innskrenket forbindelse med omverden[6], undersøkelse av rom og eiendeler, kroppsvisitasjon[7], beslag av medikamenter, rusmidler, rømningshjelpemiddel eller farlig gjenstand, urinprøveavleggelse[8].
- Mekaniske tvangsmidler hindrer pasientens bevegelsesfrihet og kan være belter, remmer og skadeforebyggende spesialklær. Vanlig brukt er beltesenger, en spesialseng med solid sengeramme med kraftige låsbare reimer som festes rundt personens ankler, håndledd og over magen. Ved fastspenning i seng eller stol skal pleiepersonell oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke pasienten motsetter seg dette.[9]
- Isolering er «kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede»[10]. I praksis isoleres pasienten på eget rom eller i spesialrom, for eksempel et polstret rom.[11]
- Korttidsvirkende legemidler er «enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt.»[12]. I praksis brukes sterke akuttmedisinske legemidler som «slår ut pasienten». Cisordinol Acutart brukes mye. Medikamentet varer i 2-3 dager. Et mer langtidsvirkende legemiddel som Cisordinol depot varer i ca. 3-4 uker.[13]
- Kortvarig fastholding[14] er en nyere bestemmelse som ble innført i loven i 2006. Hensikten er å sette pasienten ut av spill med makt hvis pasienten vil skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting.. Fastholdingen gjøres av en eller flere personer som tar tak i og holder pasientens kropp fast.
Omfang av tvangsmiddelbruk i Norge
[rediger | rediger kilde]Tall fra kontrollkommisjonenes årsmeldinger viser en generell økning i tvangsmiddelbruk på 12,5 % i perioden 2007-2009 (nominelle tall). Dette til tross for myndighetenes sterke satsing på å få ned tvangsmiddelbruken. Andel tvangsvedtak gir en gjennomsnittlig rate på 127,1 per 100.000 voksne innbyggere i treårsperioden. Bruk av mekaniske tvangsmidler, belter, reimer og spesialklær viste en jevn økning i hele treårsperioden. Korttidsvirkende legemidler og isolasjon som tvangsmiddel viste en økning i hele treårsperioden. Anvendelse av fastholding som tvangsmiddel økte fra 2007 til 2009, med en topp i 2008. Helse Sør-Øst RHF skiller seg ut som den helseregionen som har mest bruk av tvangsmidler i forhold til befolkningstall i opptaksområdet og nivået er generelt dobbelt så høyt som i de andre tre helseregionene .[15][16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lov av 2. juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
- ^ Forskrift av 16. desember 2011 nr 1258 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften)
- ^ psykisk helsevernloven § 4-8
- ^ psykisk helsevernloven § 4-3
- ^ psykisk helsevernloven § 4-4
- ^ psykisk helsevernloven § 4-5
- ^ psykisk helsevernloven § 4-6
- ^ psykisk helsevernloven § 4-7
- ^ Dag Øystein Langerud: Omfang av tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern 2007-2009. Master i psykisk helsearbeid. Universitetet i Agder ,juni 2011
- ^ psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd b
- ^ Dag Øystein Langerud: Omfang av tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern 2007-2009. Master i psykisk helsearbeid. Universitetet i Agder ,juni 2011
- ^ psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd c
- ^ Dag Øystein Langerud: Omfang av tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern 2007-2009. Master i psykisk helsearbeid. Universitetet i Agder ,juni 2011
- ^ psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd d
- ^ D. Langerud: Omfang av tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern 2007-2009. En kvantitativ studie av kontrollkommisjonenes årsmeldinger. Masteroppgave, UiA 2011[død lenke]
- ^ Artikkel om tvangsmiddelbruk i tidsskriftet "Dagens Medisin" utg. 19/2011 (10.11.2011).
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Psykisk helsevernloven (Lov av 2. juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern)[1]
- Psykisk helsevernforskriften ( Forskrift av 16. desember 2011 nr 1258 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. [2]
- Dag Øystein Langerud: Omfang av tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern 2007-2009. En kvantitativ studie av kontrollkommisjonenes årsrapporter. Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Institutt for psykososial helse Master i psykisk helsearbeid Grimstad Kull 2008, juni 2011 [3]
- Geir Åge Heggelund: Like mye tvangsbruk som før Dagens Medisin 24.11.2011, hentet 23.02.2013 [4]